Før eller senere får de fleste av oss behov for å låne penger. Enten det er til kjøp av sin første bolig, studielån eller penger til bil, så trenger man tilgang til kreditt.

Før ma noen punkter man bør gjøre seg kjent med. Noen investeringer – slik som kjøp av bolig, innebærer økonomiske valg som får betydning for privatøkonomien over lang tid.

Smålån og forbrukslån har ofte høye renter. De kan ha sin plass i en sunn økonomi, men bør benyttes med varsomhet. Med litt innsats kan man sette seg inn i viktige tema.

Vurder behovet

Privatøkonomi er dessverre ikke noe man lærer så mye om på skolen. Og mange sliter med grunnleggende ferdigheter for å kunne ta rasjonelle valg. Heldigvis skal det ikke så mye til for å lære seg de viktigste tingene. Før man går ut og kjøper noe eller tar opp et lån, bør man alltid starte med en behovsanalyse og en plan for finansiering og tilbakebetaling.

Behovsanalysen vil variere med hva som skal kjøpes. Skal man kjøpe bolig må man for eksempel tenke over hvor stor bolig man trenger, om man kan kjøpe bolig en annen plass hvor det er billigere, eller om man skal kjøpe nytt eller brukt. Ved forbrukslån er det spesielt viktig å tenke over behovet. Trenger man egentlig det man har tenkt å kjøpe, eller kan det finansieres på annet vis.

Test låneevne

Før ethvert låneopptak bør man teste sin låneevne. Låneevnen avhenger blant annet av hvor mye man har i inntekt, om man er enslig eller gift/samboer, hvor gammel man er og masse andre faktorer. Det finnes enkle kalkulatorer på nett hvor man kan legge inn slike variabler for å beregne dette. Målet er å finne et komfortabelt nivå slik at man ikke får for mye gjeld.

For å teste sin låneevne kan man også regne på gjeldsgrad. Dette er et tall som sier noe om forholdet mellom inntekt og gjeld. Man tar den totale gjelden og deler på brutto inntekt. Dersom man for eksempel har 1 500 000 kroner i gjeld og en inntekt på 500 000 kroner, så har man en gjeldsgrad på 4. En gjeldsgrad på mellom 2,5 og 3,5 er normalt.

Ta hensyn til skatten

Ved opptak av boliglån får man skattefradrag for gjeldsrenter man betaler på boliglånet. Dersom man har et lån på 1 000 000 kroner med 3 % rente, så betaler man 30 000 kroner i året i renter på lånet. Av disse 30 000 får man fradrag for 22 % i 2020. Det vil si at med disse forutsetningene er den reelle rentekostnaden 23 400 kroner.

Det er ikke skattefradrag på annen type gjeld slik som forbrukslån og billån. Det vil likevel være en del av forutsetningen for hvor mye man kan ta opp i forbrukslån å regne på skattefradraget på boliglånet. Mange glemmer dette og tror at de har høyere renteutgifter enn de faktisk har. Det er noe å huske på neste gang man skal fylle ut skatteseddelen.

Ikke legg alle eggene i én kurv

Mange kjøper dyre boliger og tar opp store lån for å finansiere disse. Det man må huske på da er at man investerer mye av pengene sine i ett marked. Selv om boligmarkedet historisk sett har vært en meget lukrativ plass å plassere pengene sine, så er det ingen garanti for dette i fremtiden. Man legger på denne måten alle eggene i en kurv.

Dersom man i stedet kjøper en litt billigere bolig og har litt mindre gjeld, så får man en overskuddslikviditet som kan plasseres på andre måter. Man kan for eksempel investere i aksjemarkedet. Da har man fordelt risikoen, og skulle det gå dårlig med boliginvesteringen så har man fortsatt penger i bakhånd. Fordelen med aksjer er at man da også har midler som er lett tilgjengelig.

Vær fornuftig

• En sunn lånegrad
• En bredere allokering av aktiva
• En gjennomtenkt behovsanalyse

Dette er noen hovedfaktorer for å lykkes med sine låneopptak og sin privatøkonomi. Det krever litt innsats å sette seg inn i de forskjellige tema men det er vel verdt det dersom man kan få en mer forutsigbar og tryggere hverdag. Det er en god følelse å føle at man mestrer disse tingene. Ved neste korsvei står man bedre rustet til å takle uforutsette ting.